Å blogge forgjeves…

Min far pleier alltid å si (vel, ikke alltid, men svært ofte): “Den som har plantet et tre har ikke levd forgjeves!

Hans Henrik Verpe blogger forgjeves

Jeg vet ikke om han har empiriske bevis for uttalelsen, og de lærde strides nok uansett derom, men at det er bedre å plante trær enn f.eks å rive dem ned (eller opp? Ved roten?), er det nok bred enighet om… Så bred at den trenger to seter på flyet. Tenk at om det er sant, skal det ikke mer til enn å legge et frø under torva for selv å havne under torva med god samvittighet.

Selv har jeg aldri plantet et tre, og har inntil videre levd forgjeves… Har du?

Hvis jeg noen gang får en sønn (og det skal jeg søren klype sørge for at skjer en dag), har jeg lyst å kalle ham Gjeves. Tenk alt jeg kunne gjort for ham! Jeg kunne tryllet for Gjeves, spilt for Gjeves… Jeg kunne i det hele tatt gjort veldig gjeve ting for Gjeves. Jeg kan si det allerede. Om min ufødte sønn: Jeg ville gjort alt for Gjeves…

Å gjøre ting for Gjeves ville ikke vært forgjeves. Men det ville virkelig vært det gjeveste jeg hadde gjort.

Dette innlegget er nok derimot med ganske stor sikkerhet skrevet forgjeves. Med mindre det blir lest av noen, da. Eller holder ikke det for å gjøre det… uforgjeves? Hva er egentlig forgjeves’ antonym? Uansett. Et blogginnlegg kan jo ikke plante et tre, så da ser det nok heller dårlig ut…

På gjenskriv.